Referat fra bussturen til Jøa
Busstur til Jøa 27.09.2021
Endelig kunne vi samles til en hyggelig busstur for Postpensjonistene i Trøndelag Nord. Turen startet på Levanger der 4 stykker entret bussen. Underveis plukket sjåføren opp medlemmer på Verdal, Mære, Steinkjer, Malmkrysset og på Spillum. I nydelig høstvær fortsatte vi gjennom Vemundvik og Elvalandet før vi nådde ferjeleie på Ølhammeren der 4 stykker fra Rørvik kom på bussen. Ferja tok bare fem minutter og på Seierstad kom Alf Sørenmo på som sistemann. Han bor på Jøa. Da var vi totalt 40 medlemmer. I tillegg fikk vi selskap av Torgeir Strøm, historiker, lærer, bonde, politiker og en utmerket formidler av Jøas historie. Ettersom vi hadde kjørt noen timer gikk turen først til «Landhandleriet» der vi fikk servert lunch. Klippfiskboller med tilbehør samt kaffe og kjeks. Det var også anledning til å kjøpe både lokalproduserte og kortreiste varer i butikken.
På kjøreturen videre fortalte Torgeir livlig fra livet på øya før vi kom til Dun, der Olav Duun ble født og vokste opp. I dag bor det ca 600 innbyggere Jøa. Inntil 2020 var Fosnes egen kommune, men fra 1.januar 2020 ble den en del av Namsos kommune.
Vi fikk gå inn i barndomshjemmet til dikteren og på soverommet hans var alt likedan som da han vokste opp. Olav Duun var meget skoleflink og i 1901 begynte han på lærerskolen på Levanger. Utenfor heimen hans på Dun er det reist en bauta av dikteren av Jøa ungdomslag.
Han bodde mange år av sitt voksne liv i Holmestrand, men både han og kona er gravlagt på Jøa. Olav Duun skreiv på nynorsk og delvis namdalsdialekt. Vi fortsatte ferden videre til Fosnes prestegård. En gammel gård som har eksistert siden 1254 og hvor sjuende generasjon Dille driver i dag. Der ble det servert kaffe i fjøset og vi fikk ei orientering om gårdens historie. Ingen dyr i fjøset, de var malt på veggen.
Nå hadde klokka blitt så mange at vi måtte sette kursen mot ferjeleie. Vi kjørte via Brakstad havn, Hov, Tranås, Faksdal og tilbake til Seierstad.
Må berømme vår flinke sjåfør fra Brustad buss. Ingen enkel sak å få den svære bussen på ferja når floa var lav, men det gikk med minst mulig klaring. Veien opp til «Landhandleriet» var heller ikke beregnet for store busser og veien fra Bragstad skulle vært enveiskjørt for busser. Men vi kom trygt fram, så mange takk til sjåføren som jeg dessverre ikke fikk navnet på.
På Reitan, på tilbaketuren, sprang en elg over veien framfor bussen selv om elgjakta pågår for fullt.
Tusen takk til dere som var med oss, alltid hyggelig å treffes. Litt mye kjøring, men sånn må det av og til bli.
Marit Pauline Garberg
sekretær