Du verden, det har skjedd mye, siden jeg trasket rundt i turnsko, kjøpt på S-Laget for 11 kroner, for penger som mamma hadde tjent på salg av egg til by-fruene.

Vi hadde nettopp tatt for oss av Marshall-hjelpa, hadde brent de siste rasjoneringskortene, og fått Gerhardsen som statsminister.

Nå måtte det da vel være nok!! Nei da, det var nettopp nå det begynte. Og det gikk fort.

Jeg som vokste opp på gård, så det først og fremst på utstyr til landbruket, med traktoren som det største framskrittet. Nå var det bare å finne opp ting og henge bak den, så gikk alt så mye bedre. Og ting fant de opp.

Ute i verden kriget de enda, her fikk vi Radio Luxemburg, Cliff og Elvis. Det stoppet ikke der, nei da, nabojenta kom hjem med tuppert hår, og litt lenger utpå tiåret var skjørtekanten til jentene krøpet nesten opp dit vi ikke turte tenke på. Men gutta begynte også å markere seg, først med Beatles-frisyre og Aqua Velva, og Shadows-bandene ble snart like vanlige, som melkerampene på femtitallet.

Og så skjedde det mest utrulige; vi fikk fjernsyn, men før det kom inn i vårt hus, kunne farmor høre på radioen, at noen amerikanere gikk oppå månen. Men så ble det mer krig, og der var også amerikanere.

Jeg kjøpte meg slengbukse, jeg tjente mine egne penger, jeg var nå ansatt i Postvesenet, her skulle jeg bli.

«Du er heldig du som har blitt ansatt i Staten», var omkvedet.

Men utviklingen stoppet ikke der. Vi fikk Ef-kamp, som skiftet navn etter som tiårene gikk, og ente som Brexit i fjor.

Vi hadde for lengst blitt en «Oljenasjon», så dermed var det duket for oljekrise. Dette medførte bilfrie dager. Hurra, som vi brukte spark og ski midt i vegen. Og vi gikk også gjennom en økonomisk krise. Jeg hadde fått et lån, husker jeg, hvor renta var 19,6%.

I mellomtida hadde vi fått «Husbankhus», «Grodag», enda en ferieuke, og vi hadde oppdaget det fortreffelige «Syden». Lønna vår var justert opp i såkalte «Lønnsoppgjør», og Posten ble sponsor, som det hette, under OL på Lillehammer. Ja du glemmer vel ikke Fakkelstafetten?!

Vi passerte et tidsskifte, da vi gikk inn i 2000-tallet. For min del ble det en påminnelse om at pensjonsalderen nærmet seg, og vi fikk enda et gode igjennom forhandlinger, nemlig AFP. Dette skulle bli redningen for meg, trodde jeg.

Men det man ikke har helt fremst i hjernen sånn til daglig, er at man kanskje blir syk – for tidlig.

Røykeloven kom jo som en gave til mange, selv om den ble dømt nord og ned av oss røykere. For min del kom den for sent, lungene var skadet. Men den sykdommen som mest har preget vår generasjon er jo kreft, og det er knapt noen familie som har vært den foruten. Dødsfall og lidelser har blitt dagligdags. Det er der jeg setter spørsmålstegn ved dagens samfunn ... går utviklingen i rett retning, prioriterer vi rett, velger vi de rette personene til å ta vare på vår velstand? Ikke godt å si.

Nå begynte jeg med å kalle dette skrivet; «Tanker inn i et nytt år», og da er det vel rimelig at man ikke bare mimrer, men også prøver å tenke hva som vil komme til å prege hverdagen for en pensjonist i 2018, og kanskje enda noen år fremover.

Det jeg ser helt klart er, at kineserne på alvor har begynt sin materielle imperialisme. Det blir vel Beitstad og Malm som får merke det først. Enda en ting jeg med ganske stor sikkerhet kan fastslå skjer, er at Petter Nordtug ikke får noen Ol-medalje i år, men to andre trøndere står jo klar til å ta over stafettpinnen. Sier ikke mer. Også var det det tidligere unevnelige, som nå er på alles lepper, #metoo. Ja det kommer sikkert til å prege nyhetsbilde i lang tid enda.

Faktisk kom det ikke som noen overraskelse på meg at dette ble et tema, måten en del maktpersoner oppførte seg på i gitte situasjoner, har vært kjent, og kanskje blant oss post-pensjonister,finnes det også noe å sette fingeren på. Ikke vet jeg – men...

Dette var noen av de tankene jeg har fabulert om i overgangen til et nytt år, masse annet kunne ha vært nemt, men det tenkte jeg å la ligge urørt. For jeg tenkte at nettopp DU,kunne sette deg ned og drodle noen ord, som vi kan dele på nettsida vår, og da kan du skrive om alt det andre som jeg ikke berørte.

Skriv det ned, send det på e-post til meg, og jeg legger det ut på avdelings-nyhetene våre. E-posten min er:

tobbaku@hotmail.com

eller;

torbjorn.sorheim@ntebb.no

 

HA EN FIN DAG!

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

HELT TIL SLUTT:

Det hadde vært gøy og fått tilbakemeldinger på det jeg skriver, eller en liten kommentar, så jeg vet om noen i det hele tatt leser det. Skriv det på en e-post det og, eller SMS-det til 95910970.

Hilsen TORBJØRN