Den første vi vil gratulere er MONA SAND, som blir 65 år den 5. oktober.

Så må vi vente til uti november før neste jubilant melder seg, nemlig HJØRDIS ÅSHEIM som fyller hele 70 år den 24. november.

VI GRATULERER BEGGE.

 

Så vil vi ta med at KÅRE SÆVIK gikk bort den 13.september 93 år gammel.

VI I POSTPENSJONISTENE KONDOLERER.

I forbindelse med Kåre Sæviks bortgang vil vi gjengi minneord som ble skrevet av arbeidskollega Kåre Skarland. Vi har innhentet tillatelse til å gjengi det.

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

Mandag 09. oktober 2017 døde Magne Toremo.

Vi i Postpensjonistene kondolerer.

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

 

 

KÅRE SÆVIK TIL MINNE.

 

Første møte med Kåre var noen dager før 17. mai i 1969. Jeg hadde blitt overført fra Posten i Oslo, til Namsos. Første arbeidsdag skulle jeg være med Kåre på opplæring som sykkelbud. Han kjente alle, så det ble en god del prat med folk vi møtte, noen korte, andre litt lengre. Husker spesielt godt stoppen i Solvanggata 21, hos Gillesen – her ble det utvekslet mye om det meste, men stemninga var god, og det var masse latter.

 

Det inntrykket av Kåre som person og arbeidskollega, sitter i hodet mitt i dag. Han var en mann som skapte respekt og hadde masse god humor. Han var en av «budgutta», selv om han var en del eldre enn oss andre. Det er så mange minner om Kåre på Posten i Havnegata - der var det et godt samhold, og alle jobbet for hverandre. Vi var som et team – lenge før noen tok i bruk dette ordet. Kåre var i høyeste grad med på å skape dette samholdet.

 

Hvor mye moro hadde vi ikke, og uansett hva vi fant på, så var Kåre med. Ingen av oss glemmer vel hver lille julaften på Grand. Da holdt vi ofte ut til langt på natt, og julaften ble ofte ganske kort – men posten kom ut også da.

 

Da den første fotballkampen fra England ble sendt på TV, var det åpent hus hos Kåre og Liv, og jeg er sikker på at samholdet i stua denne ettermiddagen, var viktigere enn fotballkampen på TV.

 

Så fikk Kåre stilling som landpostbud, og vi så alle at han trivdes og kosa seg i den «nye» jobben. Mange av de andre budene fikk også stilling som landpostbud, og det gjorde at vi kom litt bort fra hverandre. Men når vi traff hverandre, så mimra vi, fortalte gode historier og flira av den flotte tida i Havnegata.

 

Nå er du borte, men minnet om Kåre som en hedersmann, står skrevet med store bokstaver.

 

Hvil i fred Kåre.

 

Skrevet av Kåre Skarland