Jeg fikk tillatelse av Brit å utforme en påskehilsen til dere. Hun sitter uten nettillgang i ei campinvogn oppi Røyrvik, så det får vi vel godta som en plausibel undskyldning for ikke å "være på nett".

Påsken er vel den høytiden som er å betrakte som mest religiøs, av de religiøse høytidene, vi feirer. Da spesielt Palmesøndag og Langfredag. Det ser vi godt i de katolske landene. Her blandt oss protestanter og Lutheranere, er det litt mer dempet. For meg som postmann, må jeg innrømme, at fridagene var dem som betydde mest, da jeg var i jobb ... vi hadde jo til og med fri på påskelørdagen, og det tilsvarte hele fem sammenhengende dager fri for post. 

I dag som pensjonist, har vel både jeg og dere nok med fridager, så det er vel ikke dem som gjør påsken spesiell. Familiesammenkomster er veldig vanlig, utflyttede kommer hjem, eller vi besøker avkommet vårt der de bor. Hyttelivet og skigåing er vel fortsatt en aktivitet mange av oss pensjonister deltar i. Båtpuss ser jeg mange benytter påsken til. Forsiktig sjekk om telen har begynt å slippe, så hagearbeid kan komme igang, er en annen aktivitet.

Men det skal ikke kostes under teppet, at mange av oss har nådd en slik alder, at sykdom og lidelser preger hverdagen, sånn også påsken, og den kan da bli mer en plage enn en nytelse, da store deler av helsenorge har fellesferie. 

Men litt påskegodt i form av ett eller annet snavell, kan vi unne oss, uansett hvor vi befinner oss, og de som praktisere "langfredagsfjæra" med grilling og egglikør, fører en annen tradisjon videre. Og påskelam kunne vi hatt oftere enn i påsken,for det er i hvertfall godt.

Hver sin smak, og hver sin tytj.

Så et lite "Se&Hør"- innslag til slutt; Brit har blitt spurt om å assistere Jan Dybvik som sekretær på Landsmøtet. Hun har svart ja, og det er alt jeg vet så langt, Brit får orientere selv når hun er tilbake fra påskefjellet.

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN.

Hilsen redaktøren for NyhetsBrevet.