Dette kan vel ikke kalles noe annet enn et diktat. Et diktat fra Regjeringen, slik blir det. Basta. 

Det er noen ganger jeg kjenner det banker litt raskere inni brystkassen min på grunn av opphisselse. Da jeg leste om resultatet fra pensjonistoppgjøret, kjente jeg denne økte hjertefrekvensen.

Min første tanke var; Nei, dette må være en skrivefeil. Men etter som jeg leste videre, forsto jeg at dette var ramme alvor. 

REGJERINGEN MINSKER KJØPEKRAFTEN FOR CA. 1.000.000 PENSJONISTER. 

Det er rått, ingen løfter om at de vil forsøke å rette opp feilen som ble begått ved det såkalte "pensjonistforliket". Heller motsatt, da ministeren på en klønet måte forsøkte å vri seg ut av en politisk løgn, der det blant annet blir hevdet at vi er lønnsvinnere.

Er det rart at hjertet slår ekstra fort? Jeg mener det er på grunn av berettiget harme over det jeg vil kalle en "overkjøringsprosess" fra Regjeringen.

Akkurat i dag hadde jeg gjerne vært med på et eller annet som kunne blitt kallt "sivil ulydighet". Men hva skulle det eventuelt blitt, vi kan ikke foreta oss noe som rettferdiggjør eller vises blandt den vanlige mann og kvinne. Vi er bastet og bundet av Regjeringen. 

En ting er hvertfall sikkert; det var ikke slik sosial rettferdighet skulle praktiseres, ut i fra hva vi var med og forhandlet fram av goder på 50, 60, og 70-tallet.

Fikk roet meg litt nå, etter å ha fått blåst ut litt frustrasjon-

Oppgulp fra redaktør Torbjørn.