Her har jeg formulert noen betraktninger til dere postpensjonister. Tenk over dem, før årsmøtet, så møtes vi der og kan ta tankene helt ut.

Stadig vekk skjer det ting. Nye ting. Ting forandres. Nye strømninger. Det omorganiseres kontinuerlig, vi effektiviseres ... vi er ikke flinke nok ... vi jobber for seint ... vi blir lagt inn i budsjett som salderingsposter. Det trues med roboter! Ja, robotene skal bli både billigere i drift, og mere å stole på, enn vi som er laga av kjøtt og blod. Det er vi av kjøtt og blod som sier det. Vi skal gjøre oss selv overflødige.

Vel, det er vel ikke akkurat du og jeg som står for disse eksperimentene, strengt tatt er det vel næringslivsinteresser som hele tiden pusher på, i jakten på større utbytte ... og i mange sammenhenger får de gehør i politiske kretser.

De som snart har effektivisert seg helt bort, er vår egen, Posten. E-post og Internett heter robotene som gjør oss overflødige. Omdeling bare 2 eller 3 dager i uka. Ja, det er det det blir hvisket høyt om på Stortinget.

Ordet lønnsomhet brukes stadig oftere. Ja, er det ikke nettopp det Posten har vært, lønnsom? Mange private har prøvd å komme seg inn på Postens områder, helst der det var lukrativt å drive distribusjon ... grissgrendte strøk har aldri vært truet av lykkejegerne. Tanken på Posten som serviceinstitusjon, ble gravlagt av en viss avgått sjef som forfektet Posten som et a/s. Hans etterkommerne har vel stort sett vært av samme oppfatning.

Nå blir det vel en smule patetisk av meg, i ettertid, å dømme ledelsen for valg som ble tatt, men jeg, og mange andre på gølvet, prøvde å komme med innspill mens vi var i arbeid, men ble ikke hørt av de rette folkene. Derfor er det vel helt umulig nå, tenker jeg, som pensjonist, å bli hørt. Men i ytringsfrihetens navn, tillater jeg meg å rette en pekefinger mot de som styrer i dag, og minne dem på at det kom forslag fra grasrota i nitti-åra, som, hvis de hadde blitt lyttet til da, kunne ha fått både Posten og Telenor til å se helt annerledes ut i dag. Det ble nemlig lagt fram forslag om å fusjonere de to bedriftene. «Blårussen» ville ikke være med på det.

Det jeg egentlig ville fram til med denne snutten, var å minne deg som leser på, at selv som pensjonist, er det viktig med engasjement. Det er ikke sikkert vi vinner alle slagene vi engasjerer oss i, men vi har da sannelig vært med og kjempet. Så det viktigste, vi har vært med og prøvd å påvirket hvor den videre veien skal gå, og det gir en ganske god følelse.

 

Hilsen

TORBJØRN

redaktør