TANKER I EN GRÅ HØSTDAG.

 

Fredsprisen til ICAN. Hadde så vidt hørt om den organisasjonen. Har fredsprisen bare blitt symbolikk, hva med den gamle «ikke-sprednings-avtalen» fra -70-tallet? Det er bare tanker jeg gjør meg.

Grubler også en del over all volden som utøves. Er virkelig den vestlige verdens levesett, så problematisk for en del, at de på liv og død må vise sin avsky, ved å ty til terrorhandlinger.

 

Ja, det blir kalt terror av oss i Vesten – i den muslimske og arabiske del av verden, oppfordres unge menn, og kvinner spesielt, til å utrydde oss vantro – for gutter/menn venter en belønning i det hinsidige hvor de kan velte seg i jomfruer, og senere blir de omtalt som martyrer. Hva kvinnene får i belønning, når de utruster seg som selvmordsbombere, har jeg ikke fått med meg. Uansett må det ligge et usedvanlig sterkt hat mot mennesker med et annet syn, for å utføre slike handlinger.

Jeg skulle gjerne sagt at det var nok nå,med religiøse assosiasjoner, men dessverre så ser det ut som vi må tåle mye mer fra den kanten. Fanatismen øker. Mange land og stater legger sin religiøse overbevisning som fundament i sin styreform. Det ender som oftest i undertrykkelse og udemokratiske avgjørelser.

 

En annen tanke som har satt seg fast her oppe i topplokket et sted, er det bustete begrepet MILJØ. Ja, det er så bustete med sine mange fangarmer av underliggende begrep. Miljø dukker opp nesten hvor som helst, hvor vi enn snur oss. Vi blir pepret av påstander, vitenskapelige bevis og synsing, som til slutt, ja, nesten uten unntak, blir knyttet opp mot vår helsetilstand. Ja, ofte føler jeg at alt som er moro, alt som smaker godt, alt som er behagelig, alt som gjør hverdagen min lettere, er miljøkriminalitet mot vår helse. Vel, nå tok jeg vel litt hardt i, men pokker,jeg har en følelse av at mye blir satt ut i livet, før alternativer er presentert.

 

Vel, det er vel lite vi kan gjøre med det. Ja, det er jo det vi sier; ...«lite vi kan gjøre med det»... men er ikke det bare en måte å si det på, så vi er unnskyldt for ikke å «gjøre noe med det?» ...

Engasjement blir da stikkordet, og da er jeg inne på frivillighetsarbeid. Ulønnet arbeid. Hobby vil noen si, eller rett og slett fritidssysler. Det er viktig det ... å ha noe å pusle med, gjøre noe for andre, samtidig som du bruker deg selv til noe positivt. Det være seg organisasjonsarbeid, arbeid med barn eller eldre, vise godhet, hjelpe til der en hånd trengs. Eller du enkelt og greit møter noen venner og f.eks. kaster skotthyll. Engasjement er det uansett, og man renser opp litt oppi sitt eget topplokk.

Regjeringen ser visst ikke det samme bilde som jeg ... de kutter i støtten til frivillighet.

Ellers dreier vel de daglige tankene seg om at man eldes, sakte og sikkert. Ingen «brå alderdom», nei det er vel «brå død» vi vanligvis tenker på med det uttrykket. Bedre det kanskje, enn å død sakte. Jeg tenker da på økningen av demente. Virker som man mister personen minst to ganger. En lite ønskverdig avslutning av et levd liv. Måtte nå bare disse forskerne finne formelen for å fjerne denne snikende lidelsen. Og jeg må ta med en ting til som opptar tankene mine en god del, det er behandlingen av kreft. Må man virkelig påføre et menneske så mange andre lidelser og til dels plager av alvorlig karakter, for å fjerne kreften? Jeg kan ikke, med min beste vilje, skjønne at dagens behandling er det riktige. Her har forskningen også en kjempeoppgave foran seg. Måtte det bare ikke ta så lang tid,og måtte det bare ikke handle om økonomi.

 

Jeg tror jeg tar meg en tankepause her, for det er så ufattelig mye en tenker på, og det som er mest aktuelt for meg å sette i fokus i den nærmeste tiden, er forberedelse til vinteren ... altså, omlegging av dekk!

 

GOD HØST.

 

NB. Sitter du også og har tanker om ett eller annet, kan du ikke da sende noen ord til meg på en e-post, så kan jeg formidle det videre her inne på medlemssiden vår.

e-postadressen min er;    tobbaku@hotmail.com