Julepost.

Vi må nok etter hvert innse at juletrafikken i Posten bare er en skygge av hva den var, da vi som nå er pensjonister hadde våre glansdager i det som da het Postverket. Her er en liten sannferdig juleposthistorie fra NordTrøndelag. I de fleste byene var det to daglige omdelingsrunder i juletrafikken, fordi postmengden var stor, og det var viktig å få unna haugene med brev og julekort raskt. Postbudene jobbet nesten døgnet rundt, det var knapt tid til annet enn mat og søvn. To omdelingsrunder var det også julaften. På runde to julaften var det lite post, og godt var det, for nå var budene på det nærmeste totalt utslitt. Slik var det også for vår venn, "ungkaren Rasmus", da han sliten la ut på sin siste tur like før klokkene ringte julen inn. For postbudene var dette en innbringende tur; det vanket milde pengegaver, julebakst og snadder - ja endog en juledram eller to. Rasmus var en populær kar, og etterhvert som postveska tømtes for julepost, ble den istedet fylt med gaver og pengekonvolutter. Drammer ble det også mange av, og disse ble inntatt etterhvert med "skål" og gjensidige lykkeønskninger om god og signerik jul. Da Rasmus passerte sitt eget krypinn på slutten av ruta, sliten og en scmule ustø på beina, ble han fristet til å stikke inn og ta noen minutter i horisontal stilling.

Han våknet tidlig juledagsmorgen, omtåket og med litt hodepine, og fikk øye på postveska som hang pent på sengestolpen! Skrekk og gru! Han husket at det ennå var en liten bunke med julekort igjen. Heldigvis var det ingen å se i gatene i grålysninga denne juledagsmorgenen, og han fikk omsider levert den siste juleposten. Ingen postbud har vel slamret mindre med postkasselokkene enn det Rasmus gjorde denne morgenen. GOD JUL !