Mandag 13.mai opprant med sol fra blå himmel. Nå var tiden inne til å ta turen til Hardanger som var planlagt flere uker i forveien. For oss som gikk på bussen på Fokserød ble ikke ventetiden veldig lang. Bussen kom, og ut kom John Erik med deltakerlista og krysset av for at alle var på plass. Det var 6 personer med fra Jarlsberg, elleve fra Fokserød og 9 fra Larvik. De resterende 10 kom på i Telemark.

Turen gikk opp over Telemark i flott natur, og siden både sjåfør og reiseleder var lokalkjent , fikk vi andre en fin innføring i lokale historier og om kjentfolk som har og hadde levd sine liv. Vårt første ordinære stopp ble lunsj på Haukeli Hotell. Der fikk vi servert suppe med brød til, god suppe og hjemmebakt brød. Norge har en utrolig vakker natur å by på. Vi passerte Røldal og derfra dreide vi av mot Odda. Vi besøkte Hardanger Bestikk. Dessverre er produksjonen nedlagt der og flyttet ut av landet, men de hadde en fin butikk med muligheter til å åpne lommeboka for de som ville. Etter  dette stoppet, gikk turen videre til Odda og videre mot den nye, flotte Hardangerbrua. Den var et skue for seg selv, ei bru på vel en kilometer lang, Norges lengste hengebru. Vi kjørte jo gjennom mye vakker natur, men også gjennom mange tuneller, og det også både før og etter Hardangerbrua. Det så ut som den strakk seg mellom to fjell i og med at vi kjørte rett ut av en tunnell , over brua og rett inn i en ny tunnel. Turen gikk langs den vakre Hardangerfjorden, sola skinte fortsatt og vi nærmet oss etter hvert Ulvik, der vi skulle overnatte. Vi kom til Brakanes Hotell, fikk servert  middag som besto av buffet laget av kortreist mat.

Etter middag, samlet vi oss i et eget rom  hvor det ble fortalt historier for de som hadde slike på lager, vi kunne kjøpe drikke i baren som vi tok med til dette rommet, og vi hadde en hyggelig kveld sammen. Etter en lang dag i bussen, trakk vi oss etter hvert til våre respektive rom for å få en god natts søvn og klar til dyst på en ny dag.

Vi sto opp frisk og uthvilt til frokost, og så var det å sette seg i bussen for en utflukt til Vøringsfossen. Landskapet vi passerte var flott, vilt og vakkert. Vi kom opp til fossen, men det var temmelig liten vannføring i fossen nå, uvisst av hvilken årsak, lite snø i fjellet eller nedstengt/eller lagt i rør, hvem vet? Etter besøket ved Vøringsfossen, gikk turen tilbake til Eidfjord hvor vi besøkte Norsk Natursenter. Der ble det vist en film fra området, store deler av naturen. Ved å sitte i salen der, fikk man en følelse av å være på flytur. Det var som å delta ved å sitte på ryggen av en enorm fugl som tok oss over uendelige naturområder. Jeg fikk en assosiasjon til Nils Holgersons forunderlige reise. Filmen viste utrolig vakre naturområder, fjord, fjell og sjøer. Etter filmen, ble det omvisning på senteret og derfra gikk vi over veien til et serveringssted hvor det også var en ganske innholdsrik suvenirbutikk.  Vi fikk servert hjortegryte som smakte aldeles fortreffelig. Deretter gikk turen tilbake til Ulvik, men ikke til hotellet. Nå skulle vi besøke lokale produsenter av eplemost og eplesider. Tre forskjellige produsenter, og alle hadde de sine spesialiteter som vi fikk smake på. Det første stedet vi kom til hos Asbjørn, var det også besøk av TV2 som filmet. Hva de filmet og hvem er jeg ikke sikker på, men noen av oss blir nok TV-kjendiser-----kanskje.  Neste stopp var hos Gro, hun og mannen drev sammen på Syse-slektens gård. De ga oss også smaksprøver både på drikke og kjøtt produsert av egne sauer. God spekemat og godt drikke for tørste ganer. Til slutt var vi hos Nils. Han var kanskje redd for at vi var lei og hadde smakt på det meste, men også han hadde sine spesialiteter. Det ble ikke mindre en 6 forskjellige glass, det sto 3 framme da vi kom, men det ble 3 til før vi hadde fått prøvd alt. Hos alle produsentene var det sider med forskjellige alkoholstyrker i tillegg til eplemosten. Det va en ganske munter gjeng som endelig satte seg i bussen for å kjøre tilbake til hotellet for kveldens middag, som også denne kvelden var buffet. Hotellet var fullt av asiater, mest japanere, kanskje også kinesere. Spisesalen var derfor tidvis ganske full, men det gikk fint og alle ble sikkert mette. Denne kvelden møttes vi i grupper etter som det passet, var ute på området ved hotellet og tok en del bilder. Fjorden lå blank og stille og badet i kveldssol. En dag var til ende, og neste morgen var det på tide å vende nesen hjemover. Vi starta etter en god frokost og kjørte langs fjorden til fergeleie i Tørvikbygd og tok fergen over til Jondal og videre kjørte vi til Baroniet Rosendal. Der ble vi delt i 2 grupper og fikk hver vår unge guide som viste oss rundt i hovedhuset og fortalte om de som hadde bygd og bodd der. Det var mange gamle og solide og vakre møbler, og flere portretter av tidligere eiere/beboere. Etter endt omvisning, ble det servert lunsj i en vinterhage. Vi fikk lokal pølse med stekte poteter og grønnsaksalat. En kaffekopp var det noen av oss som rakk å svelge. Det smakte godt, og nå var det videre ferd mot øst. Vi starta den videre turen tilbake via Odda og Røldal til Haukeli. En liten stopp på Haukeliseter for benstrekk og en kaffetår, ble det så videre ferd mot hjemlige trakter. John Erik hadde sørget for å lage et par quiser som ble litt tidsfordriv i bussen, en på vei til Hardanger og en ny på vei hjem. Premier ble delt ut til de som hadde de beste resultatene. Vi hadde en ekstra stopp i Seljord for ny benstrekk og pause for sjåføren, en sjåfør som jeg vil anbefale blir brukt framtidig også. Han skal ha all ære for at vi hadde en fantastisk flott tur sammen med en flink og morsom reiseleder. John Erik gjorde absolutt en god jobb, og det var fint for meg og sikkert Karin også å lære litt hvis vi blir med på flere slike turer. Karin var jo den som hjalp John Erik med kaffeservering på bussen. Man skal være ganske stø på hånda for å servere kaffe på buss i fart. Alt i alt en flott og minnerik tur, og dere som ikke var med, dere har virkelig gått glipp av noe morsomt, vakkert og spennende.

 

Sandefjord 19.05.19

Anna Lisbeth