På et gammelt elve- og bekkekart for Oslo finnes det ca. 70 navn på elver og bekker som gjennom tidene har vært i bruk av byens beboere. Heldigvis har det meste av Hovinbekken blitt åpnet.

Hovinbekken har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka, og renner via Årvoll og Bjerkedalen park, forbi Risløkka og ned til Økernsenteret, hvor den i 2015 kom opp igjen i dagslys. Vi fulgte Hovinbekken fra Teglverksdammen på Hasle, ned gjennom ny bebyggelse på Lille-Tøyen, og ned til Jordal og til Klosterenga kulturparken, hvor den igjen går under bakken.

Langs Hovinbekken har det vært stor produksjon av teglstein, med svært mange teglverk. En stor del av byens bebyggelse, bl.a. Oslo rådhus, har fått murstein fra leira omkring Hovinbekken og som er produsert på Hovin teglverk.

Teglverkenes virksomhet opphørte rundt år 1950.

Tiedemanns tobakksfabrikk lå på Ensjø og har sine røtter fra Jens Jacobsens tobakksfabrikk, grunnlagt i 1730-årene.

Tiedemanns ekspanderte gjennom en aktiv oppkjøpspolitikk fra 1920, og siste oppkjøp var Petterøe Tobakksfabrikk i 1972.

Fabrikken her på Ensjø var i drift fra 1968 og nedlagt i 2008, pipa og direktørboligen står igjen.

Nitedals hjelpestikker ble grunnlagt i 1862 på Markerud i Nittedal, men allerede i 1895 var all virksomhet flyttet til Oslo, og etablert på Grønvold (Helsfyr), et teglsteinskast fra Hovinbekken.

I 1890 jobbet det 510 personer der, mange av dem var kvinner og barn. På denne tiden var det 55 arbeidere mellom 12 og 14 år, og 16 barn var under 12 år. Lønningene var svært lave, og den sterkt fosforholdige luften førte til den grusomme tann- og munnsjukdommen fosfornekrose blant de kvinnelige arbeiderne.

1889 organiserte fyrstikkarbeiderskene seg og gikk til streik. Streiken ble utløst av at fabrikkeierne reduserte den allerede svært lave lønna til fyrstikkarbeiderne, som arbeidet lange dager under helsefarlige forhold.

«Vi forlanger kun et øre mere pr. gros og bedre sanitære forhold» var kravet.

Streiken endte med nederlag for arbeiderskene. Likevel fikk den stor betydning både fordi den viste verdien av fagorganisering, og fordi nedverdigende og helsefarlige arbeidsforhold i deler av norsk industri for første gang ble kjent for en større offentlighet. Synliggjøring av de elendige arbeidsforholdene førte til Arbeidervernloven av 1892 og opprettelsen av det kommunale fabrikktilsynet.

Det står fortsatt flere teglsteinsbygninger igjen etter fabrikken, disse ligger i Fyrstikkalleen på Fyrstikktorget.

Turvert og tekst: Trond Nilsen

Foto: Jan H Rognaldsen og Laurentse Foss